Vardalsåsen - Raufoss vest

Bradalsmyra

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.718 L.gr.:10.5553

Faktaopplysninger:

Bradalsmyra er et testsenter for ammunisjon, og ligger i åsen vest for Raufoss i Vestre Toten kommune. Det tilhører Nammo Raufoss AS, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker.

På Bradalsmyra testes konvensjonell ammunisjon, og det prøves ut ny ammunisjon.

Bradalsmyra ble ekspropriert som skytebane i 1919, da almenningen ikke ville avstå grunn frivillig.

Bradalsmyra ble noe utbygget på 1950-tallet, slik at fast personell kunne få sin arbeidsplass der. I løpet av 1980-årene ble testsenteret på Bradalsmyra utbygd og utstyrt etter internasjonal standard

Eikvelta

Fasiliteter:

Rasteplass

Med gapahuk

Karttavle
Bålplass
Finn Åsen

Trimpoemg - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.grad: 60.729066 L.grad: 10.512981

Faktaopplysninger:

Eikvelta ligger i en åslodd som i dag eies av Gjøvik kommune.
Navnet kommer etter gården Eik som lå i hellinga ovenfor Eiktunet mot Bergstoppen.Når de drev med tømmerhogst i åsen, ble tømmeret kjørt sammen i ei tømmervelte som var her. ”Eikvelta”.
Vi har webkamera på Eikvelta som legger ut et nytt bilde hvert kvarter mellom kl. 09.00 – 17.00.

Finstad - Finstadtoppen

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsiktspunkt
Finn Åsen

Trimpoemg - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.grad: 60.733522 L.grad:10.543224

Faktaopplysninger:

Finstad
Ut i fra navnet å dømme, tyder det på at det var finner som var de første som ryddet her og det var på 1600-tallet. Det skal også ha vært sætrer her. Det vi sikkert vet er at gardene var husmannsplasser under Vildåsen, gnr. 42 i Vardal. Ved folketellingen i 1865 var det fem boplasser her og omkring 70 personer med stort og smått. Det var fire bruk og et hus. Brukene var Nordre-, Midtre-, Søndre- og Nedre Finstad.
De siste som bodde i Nordre Finstad var Maria, Jenny og Arnt Finstad, og i Midtre Finstad var det Ole og Emma Finstad.

Fiskeplassen ved Skumsjøen

Fasiliteter:

Rasteplass
Fiskeplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.: 60.759264 L.gr.: 10.547743

Faktaopplysninger:

Skumsjøen skal ha vært et brukbart fiskevann, men etter at Skumsjøen ble regulert og vannstand betydelig hevet i 1893/94, ble store deler av de store Ballerupmyrene satt under vann. Dette medførte at surhetsgraden i vatnet økte, og det ble dårligere fiske. I dag er det stort sett liten abbor å få.

Gapahuk ved Lauvhøgda

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.683146 L.gr.:10.538010

Faktaopplysninger:

En gapahuk er et byggverk av trematerialer – ofte laftet, opprinnelig ment for nødtørftig overnatting. Den har kun tre vegger og tak, eventuelt to sidevegger og skråtak helt ned på baksiden. Prinsippet for bygging av en gapahuk er gjerne laftet tømmer og åser som bærekonstruksjon for taket.

Gapahuken ligger på oversida av stien. Toten Almenning lodd nr. 1 har i 2021 kostet materialene til platting og rekkverk. Byggearbeidet er utført av Åsløypas venner – Raufoss.

1,1 km fra Skjellerud.

Utsikt til både Skjellbreia og Einafjorden.

 

Johansplass

Fasiliteter:

Rasteplass
Bålplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 2 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.725645 L.gr.: 10.463947

Faktaopplysninger:

Ved krysset innenfor Fjortentjern tar du av mot Minnesmerket. (skiløypa mot Dølsætra).

Kolbergsætra

Fasiliteter:

Rasteplass
Karttavle
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.: 60.732573 L.gr.: 10.492111

Faktaopplysninger:

Historien forteller at garden Kolberg nord for Gjøvik leide seter både i 1669 og 1723. Det er sannsynlig at det måtte være her. Setra var stor med båsplass til innpå 25 kyr. Fjøset var bygd på vollen slik at fjøsgolvet var en del av det flate berget.
Det er usikkert hvor lenge garden setret her, men neppe lengre enn til siste halvdel av 1800 – tallet.

Korperuddalen

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.695012 L.gr.:10.502601

Faktaopplysninger:

I området her rundt Allmenningshytta, også kalt Korperudsætra, kan man se tufter etter tre sætre. Går vi over Korperudbekken opp på åsryggen vest for Allmenningshytta kan man se tuftene etter Gammelkorperud.

Den siste bjørnen som skutt i Vestre Totens del av åsen, ble skutt her i Korperudområdet av Stener Syversen Skjellerud.

For øvrig kan nevnes at «Vandreren», som var landskjent fordi han vandret rundt og gjorde innbrudd i over 1000 hytter, endte sine dager her etter at han ødela stygt da han gjorde innbrudd i Allmenningshytta.

Lauvhøgda

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsiktstårn
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.687015 L.gr.: 10.533838

Faktaopplysninger:

En tur til Vestre Totens høyeste topp ligger 722 moh.
Lauvhøgda, eller Løvkampen som det het tidligere gir deg nydelig utsikt langt utover Totens grenser.

Lunnasæter

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsikt

God utsikt til Søndre Land

Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.684632 L.gr.: 10.514837

Faktaopplysninger:

I en oversikt over sætre i Veståsen i 1761, nevnes Lunna og Sogstad som sætereiere i «Schierdalens ætter».
Lunna og Sogstad måtte flytte sitt sæterbol lenger øst hit opp på høyden etter påtrykk av fogden Dorph. Sætra fikk da navnet Lunnasetra.
Petter Buer har fortalt til Sigmund Kildal at hans far Even Skjellerud (1823-1904) var den siste som høstet Lunnasetervollen, antakelig i 1850-60 åra.

Mæhlumsætra

Fasiliteter:

Rasteplass
DNT hytte

Overnatting med eget utstyr

Utedo
Bålplass
Karttavle
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.grad: 60.720087 L.grad: 10.503522

Faktaopplysninger:

Navnet forteller at det sannsynligvis var storgarden Mæhlum i kirkebygda i Vardal som opprinnelig ryddet seter her.
I 2007 ble det boret etter vann (79m), og det ble satt opp nytt uthus. November 2008 ble deler av Mæhlumsætra åpen for medlemmer av Den Norske Turistforening.

Nord for Eikvelta

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsikt
GPS koordinater

B.gr.:60.43926 L.gr.: 10.30804

Faktaopplysninger:

Nord for Kolbergsætra

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsikt
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 3 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.740249L.gr.: 10.486718

Faktaopplysninger:

Rasteplassen ligger langs Jotunheimstien ca. 1,2 km nord for Kolbergsætra i retning mot Øgardsætra. På Jotunheimstien står det skilt som peker mot rasteplassen (ca 200 m), opp til et høydedrag 609 meter over havet. Det er fantastisk utsikt fra denne fine rasteplassen.

Nord for Sveum

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsikt

Fin utsikt over Skumsjøen. Du kan også se Mjøsa

Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.741281 L.gr.:10.5225

Faktaopplysninger:

Fin utsikt over Skumsjøen. Du kan også se Mjøsa i det fjerne. Rasteplassen ligger på 562 moh. Skilt om rasteplass står på vegen som går mellom Sveum og Veset. Ca 200 m opp bakken fra vegen

Olavegen

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.739674L.gr.: 10.556291

Faktaopplysninger:

Rasteplassen ligger 950 meter, 12 minutters gange fra parkeringsplassen på Skytebanen.

Osbakken

Fasiliteter:

Rasteplass
Karttavle
Toalett

DNT - pensjonat

Kafé

GPS koordinater

B.gr.: 60.748330 L.gr.: 10.546485

Faktaopplysninger:

DNT Osbakken rommer både ubetjent DNT-hytte, kafé og selskapslokale  ved Skumsjøen i Gjøvik kommune. Herfra er det flotte tur- og aktivitetsmuligheter hele året.

DNT sier:

«I andre etasje ligger vår ubetjente DNT-hytte med rom med enkel standard, dusj og do på gangen. Vi tilbyr for tiden 20 senger her. Det er tilgang til nyoppusset kjøkken og oppholdsrom i den ubetjente hyttedelen. Du får tilgang til den ubetjente hytta med DNTs standardnøkkel, som du kan deponere på som medlem. Bor du i nærheten av Gjøvik kan du hente nøkkelen på Turistkontoret å togstasjonen. Nøkkelen kan også kjøpes i DNTs nettbutikk.»

Rognlihaugen

Fasiliteter:

Rasteplass
Åpen hytte

Med eget utstyr

Utedo
Bålplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.grad: 60.702248 L.grad: 10.518627

Faktaopplysninger:

Rognlihaughytta ligger nå på toppen av Rognlihaugen. Den ble for noen år siden flyttet fra lia nedenfor Rognlihaugen. Åsløypas Venner – Raufoss flyttet hytta stokk for stokk og Finn-Rune Stabell tok seg av laftingen.

Les mer om historien bak Rognlihaughytta, ved å klikke på Mer informasjon

Mer informasjon

Skjærsjøhytta

Fasiliteter:

Rasteplass
Overnatting

Hytta står åpen - alt utstyr må medtas

Drikkevann

Må hentes i Skjærsjøen.

Bålplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.: 60.705391 L.gr.: 10.509620

Faktaopplysninger:

Rognlimarka ble skyldsatt og utskilt fra Kongens allmenning allerede i 1714. Den kom inn under allmenningen først i 1970 etter et makeskifte mellom Vestre Toten kommune, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Toten allmenning lodd nr. 1.

I forbindelse med skogsdrift i Rognlimarka ble det satt opp to skogshytter. De ble kalt for øvre og nedre Rognlihytta. Den nedre hytta sto like inntil vegen Skjellerud, Rørmyra, Korperuddalen. Denne vegen ble stukket i 1950 og bygd i 1952-1955. Regner med at hyttene ble satt opp lenge føre vegen kom. Den «gamle» allmenningsbestyrer Odd Enger skal sitte inne med en del opplysninger rundt hyttene. Han skal fortsatt være i bra form.

Den nedre hytta som fikk lett adkomst etter at vegen kom, og fikk etter vært besøk av ubudne gjester. Enden på visa ble at hytta ble i dårlig forfatning, og sommeren 1998 ble Finn Rune Stabell, Bjørnar Bratteng og Olav Evensen i samråd med allmenningen enige om a ta ned hytta og flytte den til sørvestenden av Skjærsjøen. Allmenningen sto for den økonomiske delen i form av materialer og nødvendig utstyr. Hytta som ble ei lita koselig hytta og fikk navnet Skjærsjøhytta.

Skriverhaugen

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsikt

God utsikt innover til Søndre Land

Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 3 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.714582 L.gr.: 10.455770

Faktaopplysninger:

Skriverhaugen ligger i Søndre Land og har en høyde over havet på 669 m. Selve Skriverhaugen (høyeste punktet) ligger litt lengere nord og øst for der hvor rasteplassen er plassert. Noen få meter nord for rasteplassen sto det inntil for noen år siden et tårn.
Det sies at navnet Skriverhaugen kommer fra den tiden Land Allmenning ble opprettet rundt 1850 (Sameiestykke). De som gikk opp grensene møttes på Skriverhaugen for der satt skriveren og noterte ned og fordelte åsloddene til de forskjellige gårdene.

Sveumskrysset

Fasiliteter:

Rasteplass

Faktaopplysninger:

Krysningspunkt for sti fra Raufoss via Finstad og vegen fra Friarealet ved Skumsjøen videre oppover til Eikvelta og Mæhlumsætra

Trettrota

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.699034 L.gr.: 10.566246

Faktaopplysninger:

Etter at skogen ble hogget ned på Trettrota og at Åsen Miljølag satte opp informasjonstavle, bord og krakker, ble Trettrota et attraktivt turmål. Her kunne man sitte i fred og ro og nyte den fine utsikten og slippe fantasien løs, om hvordan livet hadde vært her den gang da Trettrotsetrene var i drift.

Trollheim

Fasiliteter:

Rasteplass
Overnatting

Hytta står åpen - alt utstyr må medtas

Utedo
Drikkevann

Må hentes i Skjærsjøen.

Bålpanne
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.: 60.709088 L.gr.: 10.514822

Faktaopplysninger:

I år 1892, mens skogen sto grov og gammel over Lands- og Vardals åser, fabrikkerte Raufoss fyrstikker. Bestyreren. Nils Frøisland drev ved siden av sin stilling som bestyrer ved fyrstikkfabrikken også en del skogshandel. Han kjøpte et skogstykke på Vardaslåsen, kalt Trehørningen, altså det som nå tilhører Matias Vildåsengen. Dette var foranledningen til at Trollheim ble bygd.

Mer informasjon

Ulvestua

Fasiliteter:

Rasteplass
Vannkilde
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.774375L.gr.: 10.529245

Faktaopplysninger:

Her sto husene i Ulvestuen. Det vi vet er at i 1865 bodde Johannes Ulvestuen 50 år gammel her, sammen med sin hustru Ingeborg Olsdatter 50 år og sønnen Lars 17 år. Familien kjøpte senere et bruk i Finstad. Johannes Ulvestuen hadde Ballerupmyrene som sitt viktigste slåtteland. Da Skumsjøen i 1893/94 ble regulert og betydelig hevet, ble store deler av myrene satt under vann. Dette førte blant annet til økt surhetsgrad i vannet, og Skumsjøen ble et dårligere fiskevann og myrene uegnet som slåtteland. Litt nedenfor her hvor husene sto (nærmere vegen) er det en god vannkilde. Denne kilden er kjent for sin gode vannkvalitet. Like vest for hustuftene, på en liten forhøyning i terrenget ligger det ei fangstgrop (ulvegrav). Ei slik ulvegrav ble ofte kalt for ei ulvestue, og derav navnet på boplassen.

Utsikten

Fasiliteter:

Rasteplass
Utsiktspunkt
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.: 60.739349 L.gr.:10.514565

Faktaopplysninger:

Skumsjøen ligger 432 moh.
Navnet Skumsjøen eller Skumr, som Sophus Bugge mener er sjøens opprinnelige navn. Skumr den mørke og dystre sjøen lå igjennom århundrer i kongens allmenning – langt fra lei – i et bølgende skoghav. Sophus Bugge (f. 5/1-1833 – d. 8/7-1907) var norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur.

Utsikt over Putten

Fasiliteter:

Rasteplass
Finn Åsen

Trimpoeng - turmål 1 poeng

GPS koordinater

B.gr.:60.726094 L.gr.:10.540561

Faktaopplysninger:

Nordre Bradal er antagelig en gammel gard fra før svartedauen, som besto av et område sammen med Søndre Bradal. Nordre Bradal ble brukt som sæter og ble kaldt Baardal sæter, og er nevnt så tidlig som i 1669, og var da sæter under Seierstad i Østre Toten. Når du kommer inn i Putten, så ligger bruket Putten (i dag heter det Slettum) på høyre side av vegen og opp til venstre har vi bureisningsbruket Nysetslåttsveen (i dag Bjørklund).

Sommeren 1847 kom Lars Olsen Skonhovdhøyden sammen med sin hustru til Putten i V. Toten «for at tage jord i brug». Lars Olsen Skonhovhhøyden f. 1821 d. 1904 kom fra en plass som het Skonhovdhøyden under Skonhovd i Vardal. Han ble selveier og gårdbruker i Putten. Lars Olsen tok navnet Putten etter bruket og ble kalt for Putter’n. Putter’n skal ha vært en hard borger og det går mange historier etter han.  

 For mer info om Putten henvises til infotavla som er satt opp inne i Putten.

Veset

Fasiliteter:

Rasteplass
Karttavle
Parkeringsplass
GPS koordinater

B.gr.: 60.767680 L.gr.: 10.497982

Faktaopplysninger:

Vesetelva

Fasiliteter:

Rasteplass
GPS koordinater

B.gr.: 60.765519 L.gr.: 10.464673

Faktaopplysninger:

Rasteplassen ligger ca 200 m fra Vesetvegen langs Jotunheimstien

Vest for Sveum

Fasiliteter: